Ikke før er jula her med all den gode maten , alt det gode drikke , alle de gode kakene ( ut og inn ) før slankehysteriet igjen får overtaket. Mens vi stapper i oss ribbe , medisterkaker og pølser og alt annet godt i jula så er dette fymat så snart vi er kommet over i nytt år. Januar er vel den måneden i året hvor vi handler minst mat. Kjøleskap og frysere er stappfulle av mat som ikke ble spist i jula. Som kjent skal alt " gjømmes tel jula " Det som ikke blir " eti opp " blir gjerne liggende til vi oppdager at siste holdbarhetsdato er gått ut. Så havner det i den brune dunken og blir til kompost på HRA.
Vi lever i et overflodssamfunn og "eter tel vi ligger att " .
Nei det må være bedre å være litt måteholden og heller tenke litt på de som ikke har det så godt som oss " feite nordmenn ".
For 100 år siden var vi det fattigste landet i Europa hvor mange virkelig sultet . Vi var et fattig bondesamfunn og fiskerinasjon. Industrien hadde så smått kommet i gang i de store byene , men arbeidsforholdene og boforholdene var forferdelige.
Det er rart å tenke på at i løpet av denne forholdsvis korte tiden i verdenshistorien er vi gått fra å være " Fattig Per Eriksen " til å bli Europas rike onkel. Vi slipper unna økonomiske kriser og trekker bare på skuldrene av problemene i Hellas , Italia , Spania og Portugal. Det får liksom være deres problem. Vi lever som før og handler over evne . Nylig gikk LO sjefen ut og oppfordret nordmenn til å kjøpe en ekstra julegave for å støtte opp om næringslivet.
Selv i Norge må mange ta til takke med smulene fra de rikes bord. Det er ikke så lett å se fattigdommen , men vi vet at den finnes over alt.
Vi har nettopp fått vite at Nord – Koreas store leder Kim Jong Il er gått bort. Han har ledet et land så fjernt fra alt det det vi forbinder med demokrati som det går an . Istedet for å sørge for at det nordkoreanske folk har mat og medisiner har han latt sitt lutfattige folk betale for opprusting og trussel om atomkrig.

Ryugyong Hotel rager 330 meter opp i lufta og er Pyongyangs flaggskip

Den Himmelske Freds Plass….( Sunan internasjonale Airport ) Ikke akkurat den store trafikken.

Hovedstaden Pyongyang er et prospektkort med flotte og brede boulevarder , store kjøpesentre som ikke mangler noen ting , men folket har ikke en gang en sykkel å ta seg fram med og knapt nok penger til å handle i supermarkedene. Der det finnes en liten jordflekk dyrker de det som er mulig å dyrke for i det hele tatt å overleve. Selv kloss inntil flystripa på hovedstadens internasjonale flyplass dyrkes det grønnsaker .

Nå er det bare å håpe at neste generasjon ser at noe må gjøres for å redde folket fra en total undergang , men det er sannsynligvis bare ønsketenkning. Når man ser på naboen i sør som har svingt seg opp fra å være et lutfattig utviklingsland til i dag å ha blitt en av verdens store industrinasjoner er sammenligningen mellom Norge og Sør Korea formidabel.
Nå er det bare å håpe at lederene i disse to landene tar til fornuft og begynner å snakke med hverandre og legger Koreakrigen bak seg en gang for alle , og begynner forberedelsene til en gjenforening.
Vi så hva som skjedde da Vest og Øst – Tyskland rev muren. Nå er også gamle DDR blitt en del av Europa og på full fart inn i samme økonomiske velstand som sine naboer.
Det er derfor lett å se hva en demokratisering kan føre til. Nå kan vi bare håpe på at Nord Korea sakte men sikkert beveger seg i riktig retning når alle " krokodilletårene " over en avdød diktator er tørket opp.
I mellomtiden får vi " matleie " nordmenn leve vårt overflodsliv .

God Jul !